Kryssing av Biscaya 

Vi kastet loss fra Kinsale i Irland og satte kurs mot A Coruña i Spania. Vi seilte 520 nautiske mil og brukte litt over tre døgn. Det første døgnet hadde vi mellom 6-12 sekundmeter og endel bølger, men vinden kom bakfra, så det var ingen fare. Vi hadde ventet på et bra værvindu før vi begav oss av sted, og vi var heldige å ha medvind hele veien.

Det andre døgnet avtok vinden og bølgene ble mindre. Vinden dreide etterhvert mer vest, så vi fikk seile på slør. Vi kunne ikke hatt bedre forhold over Biscaya. Solen skinte, vi fikk se delfiner på dagen og meteorsvermer fra Perseidene om natten. 

Stemningen var god og soloppgangene var vakre.

Men så skjedde det verste som kan skje ute på havet. Vi var 150 nautiske mil fra land og hadde ca. et døgn igjen av seilasen. Båten ble plutselig fylt med røyk og vi var ikke sikre på hvor det kom fra. Torill stod nede i byssa da Sebastian ropte til henne: «Hent brannslokningsapparatet. Fort!» 

Vi hadde fått en feilmelding på displayet om at noe var galt med generatoren. «Error 85» stod det og vi visste ikke hva det betydde. Christian åpnet luken til lasterommet der hvor generatoren står, for å se om han kunne se noe. Opp veltet masse sort røyk og han kunne ikke se noe som helst gjennom røyken. 

Minutter senere ble båten fylt med kraftig røyk. Torill løp rundt nede for å forsøke å finne brannkilden. Vi kunne ikke ta for gitt at det var generatoren som brant, selv om vi var ganske sikre på det. Vi kunne ikke se noen flammer, kun røyk. Det ble raskt umulig å oppholde seg inne i båten. Torill tok et dypt åndedrag, holdt pusten og pakket sammen «grab bagen». Den inneholdt jakker, vann og energibarer. Vi var klare til å gå i redningsflåten, dersom det skulle behøves.

Samtidig fjernet Christian og Sebastian alt som fantes av eksplosiver nede i lasterommet. Innimellom all røyken fikk de ut 4 gassflasker til komfyren, 2 store gassflasker til grillen, bensinkannen til jollen og to bøtter fulle med nødraketter og bluss. Alt dette hadde stått lagret rett ved siden av generatoren. I tillegg hadde vi flere titalls liter diesel i det samme rommet. Vi visste at dersom det hadde blusset opp flammer, kunne båten ha blitt overtent på minutter. Ikke nok med det. Den kunne ha eksplodert.

Christian var vel vitende om dette da han stakk hodet ned i luken og ikke visste hva som ventet ham. Han har fortalt i ettertid at det siste han tenkte var: «Er dette siste gang jeg ser barna mine før det smeller».

Heldigvis gikk det bra. Brannen sloknet av seg selv inne i generatoren. Vi så aldri noen åpne flammer, kun masse røyk. Nå i ettertid vet vi at det var festene til generatoren som hadde løsnet og at avgassrøret hadde gått av. Båten ble fylt med avgasser, samtidig som vi antar at diverse oljerester inne i generatoren hadde tatt fyr.

Det var en glad gjeng som la til kai i A Coruna.

Vår lærdom av dette er å ikke plassere eksplosiver i samme rom som elektronikk eller apparater som kan begynne å brenne. Alt av gassflasker og nødraketter er nå flyttet til baugen av båten.