Skottland fascinerte oss med sin vakre, frodige, grønne natur. Irland gav oss en helt annen naturopplevelse, men var også veldig særegent og fint.
Etter Bangor i Nord-Irland seilte vi ned til Dublin. Vi kastet loss på kvelden og var i havn 18 timer senere. Vi hadde motvind og ganske mye bølger, derfor tok det litt tid.
Vi lå i Dun Laoghaire Marina, som ligger et stykke utenfor sentrum. Når vi ikke var ute på vift og brukte penger, var vi i havnen og seilte Ruffeline.
Ella Viola seilte Ruffeline alene for første gang utenfor Dun Laoghaire Marina. Vi var alle veldig stolte.
Etter 5 dager i Dublin seilte vi videre til Dunmore East, en liten koselig fiskerlandsby lengre sør. Vi seilte på natten og kom frem etter 14 timer.
Den første kvelden spiste vi på The Strand Inn sammen med noen hyggelige irer fra marinaen.
Dagen etter var det «The blessing of the ships» og alle båtene i marinaen heiste alle flaggene sine.
Besetningen på nabobåten Été var en familie på fem, og de hadde barn på alder med våre barn. Vi fikk et par hyggelige dager sammen med dem, før vi måtte reise videre.
Ella Viola og Siún seilte Ruffeline sammen.
Vårt siste stopp i Irland var Kinsale, helt sør i landet. Kinsale var utrolig sjarmerende og vi skulle gjerne hatt noen ekstra dager der. Sebastian mønstret på og vi gjorde oss klare til kryssingen av Biscaya.
Marinaen i Kinsale.