Atlanterhavet mot England, via Azorene

Vi kastet loss fra British Virgin Islands 27. april. Som ekstra mannskap på overfarten hadde vi med oss Pablo Christian på 22 år fra Lørenskog. Vi startet friskt, med motvind hele den første uken. Deretter var det helt vindstille noen dager, før vinden tok seg opp igjen. Jo lengre nordover vi beveget oss, desto kaldere ble det. Da vi dro fra Karibia seilte vi i shorts og bikini. Etterhvert kom langbuksene på, og da vi begynte å nærme oss Azorene, tok vi frem ulltøyet og fullt seilerutstyr. Vi så delfiner, hvaler og veldig mange portugisiske krigsskip. Overfarten tok 18 døgn og vi kom akkurat frem i tide til 17. mai.

Innseilingen mot Azorene

På bryggen i Horta Marina traff vi igjen våre venner på den norske seilbåten Windy Lady. Vi leide scootere og kjørte opp til fjellene. Vi ble kjent med Take Off, en svensk barnefamiliebåt. Og før vi seilte videre, fikk vi malt et «Skyline» veggmaleri på bryggen. Det er en tradisjon for alle langturbåter som har vært innom øya.

Skyline er pyntet og klar for 17. mai

17. mai-frokost på Skyline

Vulkantur på øya Faial

Vårt eget «Skyline» veggmaleri på bryggen i Horta Marina

Etter 10 veldig fine dager på Azorene, var vi klare for å gjennomføre den siste etappen mot England. Vi hadde varierende vindforhold hele veien og vi seilte for det meste på kryss eller motorseilet. Det tok ytterligere 10 døgn å seile fra Azorene til England. Totalt tilbakela vi 3900 nautiske mil (7223 km) og var 28 døgn til havs. Det var en fantastisk overfart.

Vi kom frem til Isle of Wight på morgenkvisten den 4. juni.

Til slutt, en liten bildecollage som oppsummerer turen

————————————————————————-

📷 på forsiden: Pablo Christian